19. mars 2024

Bolton by

Historien
Skrevet av Jan Walter Thorvaldsen

Bolton. I eldre tider nevnt som Bolton-le-Moors, p.g.a. myr og sletter som omgav stedet.
Stedet er bebodd siden steinalderen, men ble satt på kartet først etter normannernes invasjon i 1066. Fjellene eller høyden i nord og vest gir stedet rikelig med nedbør, så gress og skog hadde alltid nok vann, gress til sauer, trevirke til brensel og gruvedrift i åsene og vann til kanaler og maskiner.
Rundt 1337 kom vevere og andre håndverkere fra Flandern og satte fart i småindustri: spinning, veving, søm og treskofabrikasjon. Bolton hadde så sent som i 1631 bare 500 innbyggere, Svartedauen hadde herjet slemt der som her.

Under borgerkrigen var byen senter for puritanerne og republikanerne, noe som førte til blodbad og til halshogging av Jarlen av Derby, han som tilbrakte sine siste timer i vår stampub, Ye Olde Man and Scythe i 1651. Jeg drister meg her til en uautorisert oversettelse: den gamle mann og ljå, d.v.s. mannen med ljåen, altså djevelen.

Alle som ser seg omkring i byen, forstår at her har det forekommet store rikdommer. Praktbygninger og veianlegg vesentlig fra 1800-tallet og utover vitner om investeringer langt utover det en kunne vente seg i en jordbruks- og småindustribygd. Årsaken var noen oppfinnelser og utvikling av maskiner til spinning, veving, søm og papirfabrikasjon. Byens store sønn regnes i alle fall nå å ha vært Samuel Crompton (1753-1827).Hans mor ble tidlig enke, og hun sørget for familien ved å spinne. Unge Samuel ergret seg over den skjøre tråen som stadig røk. I fem år arbeidet han i sparsomt tilmålt fritid med en oppfinnelse som etter kort tid revolusjonerte tekstilindustrien og gjorde Bolton til et sentrum for ull og bomullsspinnerier. Maskinen ble kalt the Spinning Mule eller bare the Mule, hvorfor den ble kalt muldyret vet jeg ikke. I alle fall bygget den på Hargreaves Spinning Jenny og Arkwrights Water Frame, en tidlig utgave av et sinnrikt hydraulisk system. James Watts dampmaskin ble utviklet til å drive spinnemaskinene. Crompton holdt oppfinnelsen hemmelig for å finne noen som ville finansiere patentet, det greide han ikke, og the Mule stod fram i 1779. Samuel forble en fattig mann, men Arkwright, som eide en barberforetning i byen, ble styrtrik, men han hadde forbindelser og en liten formue fra før. Statuen som hedrer Samuel Crompton ble allikevel reist så tidlig som i 1862.

En kanal som brakte lektere med bomull og ull til byen ble anlagt i 1791, og jernbane mellom Manchester og Bolton ble åpnet i 1828. I 1820 oppfant en annen med navn Crompton en metode for kontinuerlig tørking av papir, noe som revolusjonerte denne industrien.

Fabrikkene gikk så det gvein og byens rikdom steg til store høyder, men det var stort sett den private rikdommen som økte mens de fattige arbeiderne led av både sult og mangler. Da høsten slo feil flere år på rad i Storbritannia, førte det til stor nød blant de fattige. Bare i Irland regnes det med at ca. en million sultet i hjel da deres potethøst slo feil. I Bolton førte det til voldsomme opptøyer som varte i nesten ti år. Myndighetene laget et omfordelingsnøkkel for matvarer etter at de fattige begynte å dra ut pluggene på dampkjelene til fabrikkens maskiner. Det ble for dyrt for eierne, og de tilskyndet denne matreformen som ikke ble opphevet før i forrige århundre.

Et blikk på befolkningsveksten kan gi et bilde på byens sosiale og industrielle historie. 1838 ca 47.000, 1861 var de.
70.000, i 1880 ca 110.000 og i 1900 ca 170.000. Hvor mange de er nå, vet jeg ikke, men i 1982 var de 262.000

Søylen med korset på toppen ved inngangen til Church Gate har noen bronseplater med opplysninger om byens historie. Det var ved dette korset den berømte predikanten John Wesley ble trakassert i 1748, hadde han ikke overlevd, hadde vi kanskje ikke hatt Metodistkirken.

Til slutt en nyttig opplysning: byen har minst seks CAMRA-puber.
Let dem opp, de er alle verd besøket!

-J.W.Thorvaldsen-